Interessant

Kan tørr britisk humor passe saman med tenniskommentering, tru?

I Australia er ein i gang med den opne meisterskapen i tennis. No har ein ikkje tilgang til kanalar som viser slikt, men det går an å følge med på BBC. (Hadde nok ikkje sett så mange tidligrundekampar uansett). Sidan dei jobbar i den britiske nasjonalkringkastinga er journalistane forplikta til å vere tørrvittige til eikvar tid. Døme frå dagens kamp mellom Djokovic og Baghdatis, som tydeligvis varte til halv tre om natta:
“It’s over! Holy shmoly - it’s 0227 in Melbourne and Djokovic wraps up a win so hard-fought it not only graduated from the school of hard knocks, but also went 12 rounds with Tyson, Marciano and Ali.”
Meir som dette, takk.

Kjapt spørsmål til Dagbladet.no

Kva vil det seie at “- Hvetebrødsdagene vil ta tid”? Viss eg legg godt med godvilje til kan eg kanskje skjønne kva som er meint. Vil likevel hevde at det er ein fordel å forstå kva eit uttrykk betyr før ein brukar det som overskrift i nettavisa si. No disrespect, sjølvsagt.

Berre for deg, Richard

NYT melder frå innsettinga av Obama:
“The departing vice president, Dick Cheney, appeared at the ceremony in a wheelchair after suffering a back injury moving the day before and was also booed.”
Vanlegvis vil det vel bli vurdert som dårleg tone å bue på ein gammal mann i rullestol, men her trur eg dei fleste er villege til å gjere eit unntak.

I Predict a Riot (eller liknande)

Meir Millman: spådommar for politisk utvikling i 2009. Ikkje berre lyse utsikter for vår mann i Washington:

“Basically, Obama is going to face a perfect storm in 2009 on the foreign policy front, and there’s almost nothing he’s going to be able to do to navigate the minefield successfully. Fortunately, Pakistan and India will not exchange nuclear blows, but that’s about the only good news I have for 2009 on the foreign front.”

Ser ikkje så bra ut

Re: Strøksnes og Israel, sjå gjerne også Noah Millman i TAS om statsborgarskap i Israel.

Det siste store frå Moldova

Som sagt, Run of Play er førsteklasses. Aldeles. Denne veka har vore prega av opprullinga av skandalen rundt ikkje-eksistensen til Moldovas største fotballtalent, Masal Bugduv (visstnok “the finest young player to come out of Eastern European football since Gheorge Hagi”). Ikkje berre underhaldande, det gir også rom for ein del vise ord om forholdet mellom tradisjonelle media og bloggar og kva har du no. Bravo!  

I Hear A Symphony

Motown er 50 år, Ole-Martin Ihle hyller. Og Berry Gordy er tremenning med Jimmy Carter.

Slagorda til det israelske arbeidarpartiet er ikkje som slagorda til andre arbeidarparti

Det israelske arbeidarpartiet går til val, og presenterer sin leiar Ehud Barak (namnet høyrest kjent ut, gjer det ikkje?) som “not friendly, not trendy and not nice” (sez New York Times). Slagordet er iallfall nice. Og du kan vedde på at det høyrest endå tøffare ut på hebraisk. 
Meir Barak-trivia: 
“At 66, Mr. Barak is the country’s most decorated soldier, famous for having foiled an airplane hijacking years ago while disguised in a mechanic’s uniform and for leading a revenge killing operation against Palestinian guerrillas in Lebanon while dressed as a woman. A skilled pianist famed for a steel-trap mind, he has also been the military chief of staff”.

(Endå meir omfattande profil i Haaretz).

Også, for det det er verd: Signér.
 

Bundesligaoppdatering

Bayern Münchens manager synest det blir for mykje kjendisgreier og hollywoodtakter med AC Milan etter at David Beckham har slutta seg til den italienske gamleheimen. Dette frå mannen som leiar ein klubb som i Tyskland er kjent som FC Hollywood. Eg antar at dette er litt ironisk eller noko.